mandag 27. januar 2014

Regnbuen (2013) - Official HD

Hashtag#

fredag 3. april 2009

Nytt år, nye tider

Vi er godt i gang med 2009 og tiden frem til i dag har vært svært turbulent.
Stadig kommer det nyheter om fall i boligpriser, stigende arbeidsledighet som blir større for hver måned som går og et aksjemarked som er svært anspent.

Oslo børs har siden desember 2008 svingt mellom 250 på det høyeste og 190 på det laveste. De siste dagene har vært positive og vi svinger rundt 240 linjen. Vi ser en anspent børs der mange tror at de fleste negative nyhetene allerede er priset inn. De siste oppgangene skyldes positive meldinger fra G20 om at 1000 miliarder dollar skal tilføres verdensøkonomien for å stimulere enn vekst ut av krisen. Banker har de siste månedene blitt tilført ny kapital, både her i landet og ute i verden. Samtidig har Norge, med sin solide økonomi og et relativt sikkert pensjonsfond - utland, fått igjen litt optimisme. Men folk flest har fått med seg at vi har vært gjennom en krise og at det er lurt å sette av litt penger. Dette er da en psykologisk faktor som bestemmer og Svein Gjedrems rentekutt fører til det de skal. Dersom konsumet øker, pga. av den lavere renten, er målet delvis nådd for sentralbanken. Spørsmålet er nå om folk bruker pengene eller om de gjemmer dem under madrassen...

Dersom forbruket øker, vil vi fortere komme oss ut av den dystre situasjonen. En lavere rente, og dermed lavere kronekurs, vil være gunstig for eksportbedriftene. Hvis folk bestemmer seg å spare pengene blir sentralbanken nødt til å senke renten mot 1%. På en måte ligger store deler av økonomiens skjebne i Ola og Kari Nordmanns hender.

Det er på en annen side svært viktig at vi ikke setter renten til 0%, slik som USA. De har dermed mistet sitt renteverktøy. På en annen side har USAs gjeld vokst stadig og "Dr.Doom" har spådd krisetider og inflasjon inspirert av Zimbabwe.

onsdag 15. oktober 2008

Nye tider

Oljeprisen ned til 71$
Amerikanske futures relativt røde.
Mange skuffet over et rentekutt på 0,5 prosentpoeng.
Arbeidsledigheten er forventet å stige.


Vi har nå kommet oss gradvis unna krisen der banker kollapset og andre ble reddet. Nå er dette blitt stabilisert av internasjonale samkjørte redningspakker.


Ny periode - ny psykologi

Vi er nå på vei i perioden der vi vil begynne å se følgene av statlige inngrep osv. Denne krisen har gjort folk forsiktige og folk har begynt å sette av penger i tilfelle det ikke går slik som planlagt. Bare denne psykologien blant folk vil ta flere måneder før den er blitt beroliget og folk vil bli nødt til å stå litt på sidelinjen før de hiver seg inn i markedet igjen.

Psykologien at børsen på lang sikt vil stige er blitt testet og selv om den ikke er blitt ugyldigjort er den blitt påminnet at korreksjoner ned er normalt etter en langsiktig vekstperiode.

Nå er spørsmålet bare hvor lenge vi vil holde oss i denne korreksjonen og hvor lang tid det vil ta til markedet stabiliserer seg. På lang sikt vil børsen igjen stige, men dersom hovedindeksen hopper like fort opp som etter "krakket" i januar/februar kan vi ikke utelukke at vi får en korreksjon ned igjen.

Folk har nå blitt mer forsiktige og vil sakte men sikkert begynne å bruke penger igjen og vi får en stabil vekst i økonomien igjen. Men spørsmålet er når dette snur.


Resesjon


USA er blitt erklært i resesjon. Det vil si at det har vært et fall i landets bruttonasjonalprodukt i to eller flere kvartaler etter hverandre. Det tredje kvartalet i USA har vist null vekst og det forventes at fjerde kvartal blir enda svakere. Det har blitt vanskelig for folk å låne og bruke penger noe som igjen har ført til stopp i eiendoms og bilmarkedet som er avhengige av folks tilgang til lån.


Konjunkturnedgang forventet

I New York er 165 000 mennesker blitt arbeidsledige som følge av finanskrisen. På Island er det frykt for en dobbling av arbeidsledige, fra 1,3% til 2,5%.

I Norge frykter SSB en langvarig konjunkturnedgang slik vi så i 2001-2003. Arbeidsledigheten forventes til å være 2,8% i 2008, men er oppjustert til 3,2% i 2009. Selv om foliorenten (styringsrenten) har vært relativt høy, noe som gir økt etterspørsel etter norske kroner og vanligvis presser prisen opp, har finanskrisen svekket kronekursen. På bagrunn av dette kuttes ikke renten med flere prosentpoeng, men heller utjevnes over flere rentekutt. Kronekursen forventes å svekkes med 3% fra 2008 til 2009 for å så snu tilsvarende i 2010, da finanskrisen forventes å bli løst. Vekst i næringlivet er forventet til å være lavere en tidligere antatt, noe som medfører kutt i bedrifter og økt arbeidsledighet.

Renten

Renten kan ikke kuttes drastisk på grunn av en svak krone. Allikevel tror jeg det vil komme gradvise rentekutt i fremtiden. Sist onsdag var det et ekstraordinært rentemøtet, hvor sentralbanksjefen bestemte å redusere renten med 0,5 prosentpoeng. Dette var et møte utenom den vanlige rentemøteplanen til Norges Bank, men måtte til for å stimulere finansmarkedet i landet. Nye rentekutt må til for å stimulere forbruket og investeringer i dette kriserammede verdensmarkedet.

fredag 10. oktober 2008

Finanskrisen angriper Europa


Store svingninger tar knekken på verdensmarkedene


Problemene i finansmarkedet i USA har spredt seg over på de europeiske markedene. Siden toppen i mai har Oslo Børs' hovedindeks blitt halvert. Flere banker i Europa har fått problemer og i Frankrike er økonomien blitt erklært i resesjon, altså har to eller flere kvartaler gitt negativ vekst. Nederland, Belgia og Luxemburg har blitt nødt til delvis nasjonalisering av banken Fortis og flere banker har blitt nødt til å gjøre store kutt. Også Sverige er blitt spøkt med den internasjonale finanskrisen, da Swedbank også står i fare for konkurs.




Krisen tar et stort jafs av Island


Børsen på vulkanøya består i 80% av finansaksjer, mens resten består av hovedsaklig fiskeriaksjer. Bankene Glitnir, Landsbanki og Kaupting har hatt store problemer i det siste og landets regjering har vært alt for slapp med inflasjonspolitikken. De tre bankene har vokst seg altfor store i en relativt liten økonomi og da finanskrisen også traff øya ble konsekvensene dramatiske. Alle tre er blitt nødt til å la den Islandske staten overta kontrollene over bankenes virksomhet og kunder har rømt fra bankenes virksomhet i flere land.


Islandske banker har vokst i flere land, inkludert Norge, og bankenes kollaps kan gi dramatiske konsekvenser. Sagaøyas nettbank Icesave, en del av Landsbanki med virksomhet i Storbritannia, har sperret uttak og innskudd for britiske kunder. Dette har vekket sterke reaksjoner hos Storbritannias statsminister Gordon Brown, som truer med å gå til sak mot den islandske staten som i følge britiske myndigheter "ikke oppfyller sine forpliktelser".



Forpliktet til verdier 9 ganger større enn Islands BNP


De islandske bankene hadde lånt svært mye og folk på Island hadde deretter lånt enda mer, noe som eksponerte bankene ovenfor svært stor risiko. Bankene hadde lånt ut til andre land, som igjen investerte i blant andre islandske banker. Storbritannia hadde bl.a. 800 millioner pund investert i islandske banker. Da finanskrisen traff Island klarte ikke de islandske bankene å betale tilbake det de hadde lånt.


Islendinger kjøper mye av sine ferdigvarer i utlandet og importen er svært stor. Dette fører til høy etterspørsel etter utenlandske valutaer, men også lavere etterspørsel etter den Islandske Kronen.





Bloomberg.com Headline News